Detaljert biografi

Det hele startet med at tre gutter ble født på Sundvollen. Kleiva sønner er de kalt. Det er litt rift om denne tittellen, men de rette sønnene er vel oss. Gutta vokste opp i den trygge gata, Nedre Grønndokkvei, der det ikke var lov til å sykle lengre enn til postkassene, eller bølleringe på hos naboen!! Det var mye kross-sykling, gjemsel og boksen går i gata. Ofte ble det servert boller og saft eller pannekaker hos naboene. Oppveksten vår var preget av mye lek og gøy, men også en del skrubbsår og små-fall. I ukedagene var vi i barneparken, og i helgene var det korte skiturer, til feks Sørsetra eller på Ringkollen. Når vi ble litt større fikk vi være med pappa på treningstur. Det ble ”lange” turer til Solihøgda eller sykkelturer rundt på Ringerike.

Alle tre gutta gikk på Vik barneskole, men Gard og Tord gikk sine første år på skolen på Solihøgda. Der lærte de å lese og knytte skolisser. På Vik skole var det ikke veldig mange elever, så det var et miljø der alle kjente alle. Vi var med på Ringblad staffetten, basketballcup og Tinestaffeten. Ca i 1990 begynte vi på turning og svømming.



Vi begynte i Ringerike Turnforening på trampettgruppa. Som 4 åring var Njål for liten til å være med de store gutta å trene, men ha ble lurt med etterhvert. Vi drev med troppsgymnastikk og da mest trampett. Treneren Morten Karlsen var felles trener for oss og Kongsberg IF. Sammen med dem har vi mange ganger deltatt på turnkonkurranser som Buskerudtrampetten. (der har vi faktisk vært med å vinne – uoffisielt NM for juniorer).

På svømming startet vi mest for å lære å svømme. Mamma og pappa mente dette var et ”must” da vi fikk oss hytte i Tønsbergfjorden. Men vi ble dratt med på RingeriksSvøm, julesvøm og merkesvøm, og vi ble ganske gode, men ikke best. Og best av alt, det var en fin måte å få variert og alternativ trening.

I 1993 ble vi hektet med Drammen turn, her var det apparat-turn som fristet. Med mye disiplin, svingstang, ringer, skranke og tumbling var nå alle ukedagene opptatt med organisert trening. Og foreldre måtte stille opp som sjåfører for tre aktive gutter, og la alt til rette for oss. Fordelen var at alle var blitt lurt med på samme treningsgruppe



Tiden på barneskole gikk fort og vi begynte på ungdomskolen som 13 åringer. Tord begynte på Tyrifjord, mens Gard og Njål gikk på Hole Ungdomsskole. På våren 1995 ville treneren vår i Drammen trappe ned litt. Vi valgte da å forsøke oss som skiløpere. Vi møtte opp på skisamarbeidet seint på sesongen. Med alt for lange staver, og alt for korte ski, var det formen og teknikken som holdt oss igjen, ikke innsatsen. Allerede etter oppvarmingen var vi en evighet etter. Men Hans Andresen og Jan Erik Skogsholm var flinke til å gjøre skigåing til en lek. Det var mye staffet og fotball på ski, så vi ble ikke knekt av en dårlig start. Stort bedre var det ikke når vi stilte i karusellrenn på Ringollen. Vi havnet stort sett sist, og Tord ble til og med disket for glidende fiskebein....

Etter en god sommer med litt mer trening var situasjonen snudd på hodet. Vi ledet pluteslig oppvarmingen problemet var bare at på hardøktene så løp alle de andre rett fra oss... Etter sirkeltrening på Hov, rolige jogeturer og litt rulleskitrening. Var vi klare for en ny skisesong, og nå hadde i tatt et stort steg nærmere de andre på karusellrenn. Men nivået var på langt nær høyt. Gard klarte for eksempel ikke å kvalifisere seg til hovedlandsrennet som 14.åring. Det som drev oss var allsidighet, og lek på trening. Det å gjøre trening til noe morro var viktige prinsipper for mamma og pappa, noe som viste seg å være en suksess. I tillegg hadde vi jo alltid minst tre andre treningskamerater (de to andre gutta + fatter`n.)

I 1998 var Gard 16 år og begynte på Ringerike SkiTeam. Der var Roy Pedersen trener, og det var han som satte treningen vår i system. Til nå i vår skikarriære er det Roy som har hatt desidert mest betydning for fremgang. Han lærte oss de store prinsippene for trening. Sånn som: allsidighet er viktig, og det forebygger skader, trening skal være gøy, lytt til kroppen og tren med hodet. Langkjøring skal gå rolig (snakkefart) og under intervall så skal første og siste drag gå like fort. Det tok ikke så lang tid etter dette før resultatene på brødrene Gjerdalen begynte å ta seg opp. Under hovedlandsrennet i Tromsø 1997 ble Gard 44 den ene dagen og var superstolt over å ha fått premie. Tord ble noe rundt 70.plass. Allerede året etter var fremgangen betydelig. Tord ble 3 og 4 i Hovedlandsrennet i Oslo, og Gard ca nr 15 i NM junior i Meråker. Det ble også tatt hjem 4 kretsmesterskap til IL Holeværingen.



Njål har alltid vært minst, noe som har gitt han fordeler og ulemper på veien. Han ville alltid henge med oss på trening, noe som viste seg å ikke alltid bli så lett. I starten var mamma og pappa alltid med på trening og passet på Njål. Etterhvert ble det ordnet på andre måter. Vi kjøpte oss tandemsykkel og 2`er kajak, og på denne måten kobinerte vi lagene slik at de at de var jevnest mulig. Og at vi kunne trene sammen. I starten var det pappa som var sterkest og da ekstramotor for Njål, men det var ikke mange årene med forskjellige lagkombinasjoner før det ble pappa som trengte en ekstra motor. Så han har nok gått fra hare til skilpadde for Team Gjerdalen. Men det er også viktig å ha noen som holder hastigheten nede. Man skal jo løpe rolig på langturer. Njål var så heldig at han fikk begynne på ski i yngre alder enn siner brødre. Dette førte til at han kansje presterte best av gutta i sin aldersklasse. Mens gutta gikk inn til noe 40-80 plasser i hovedlansrennet, har faktisk Njål en 9. plass fra Ungdommenes Holmenkollrenn å vise til .

Det var først når vi ble juniorer, og skulle gå lengre distanser, at skikarrierene våre begynte å gi resultater. Tord var ikke snauere enn at han vandt 7 av 8 Norgescuprenn og 2 NM gull som 16 åring. Og som 17 åring ble det seier 7 av 7 Norgescuprenn, og nok en gang 2 NM gull. Men etter alle store oppturer så kommer det en nedtur. Tord ble dessverre syk i starten på sesongen som 18 åring og kom seg ikke helt igjen før han var godt inn i sesongen som 20 åring.

Med oss andre tok ikke skikarrieren slik av med en gang. Men vi var også med på oppturen. Gard kom seg inn bland de 10 beste sammenlagt i Norgescuppen. Han tok med seg en individuelt NM bronse som 17 åring, og 3 plass i finalen samme året. Sammen med Tord har han også en sølv og en bronse i stafett som junior. Njål har gjennom sin karriere som junior vært stabilt blant de 10-15 beste i landet. (Beste en 6.plass i klassisk 10km i Norgescuprenn). Han har også blitt kretsmester for Buskerud ca 10 ganger.

Alle tre gutta valgte å gå allenfaglig utdannelse ved Tyrifjord Videregående Skole. Det er en privatskole drevet av Adventistene (kristen retning). Ingen av oss er religiøse av noen art, men denne skolen var nære, og innstilt på å hjelpe oss med å kombinere skisatsing og skole. Og vi er alle tre veldig fornøyd med å ha gått på TVS, og anbefaler gjerne andre å gå 3 år her.

Gard og Tord var også en sesong løpere for kretslaget i Buskerud, Buskerudlangrenn, med Steinar Mundal som trener. Her ble det flere samlinger og litt mer periodisering. Treningsprinsippene var ikke så ulike de vi var oppvokst med, men det ble mer fokusert på teknikk. Dette ga oss et løft tekninsk. Og vi tok enda et steg nærmere toppen. Det ble også satset mer på langrenn og vi gikk fra å være veldig allsidige til å spessialisere oss litt mer. Vi sluttet ikke med å svømme eller turne, men trappet det ned en del dessverre.

Året etter kom Tord på juniorlandslaget. Han fikk da en god kombinasjon av skisatsing og skolegang på TVS. Det ble en del reising, med en samling hver måned. Det ble også noe representasjon for Norge. Tord fikk være med på tur både til Nordisk juniorlandskamp i Estland, og Finland. Det endte med 1 og 2 plass individuelt og 1 og 7 i stafett.



Etter avsluttet videregående gjorde vi litt ulike valg. Men vi endte opp på det samme studie alle tre.

Gard ville gjerne inn på medisin etter videregående, men kom ikke inn første året. Og gikk da et år med realfag på Blindern for å samle vekttall. Det endte opp med at han tok 43 vektall på matnat på et år. Det gikk stort sett i greie fag som matte, fysikk, kjemi, statestikk, geografi, geofysikk, atronomi og exphil. Året etter, høsten 02, ble det medisinstudie og her trivdes Gard godt. Det gikk fint ann å kombinere studier og langrenn.

Gard ble sommeren 2008 ferdig med medisinstudiet, og skal i turnus i Østfold. For tiden jobber han som stipendiat på Aker sykehus, og underviser ved Encefalon/Bjørknes.

Tord ville gløre seg ferdig med millitæret og som skiløper hadde han muligheten til å tjenestegjøre i Idrettskompaniet i Garden. De holdt til på Kolsås ved Skui. Det var 6mnd. Tjeneste og så ble han overført til Heimeværnet. Det var ett år der man ikke kunne planlegge treninga selv, måtte trene det man orket etter at tjenesten var ferdig. Treninga ble tilfeldig og veldig lystbetont. Etter millitæret startet Tord på tannlegestudier våren 03. Tannlegeutdannelsen går paralelt med medisin utdanningen i to år, så der fikk Tord interressen for medesinstudier. Etter ett halvt år byttet han over til medisin. Beste resultat den vinteren var 9.plass i Jr-VM idividuelt og Sølv i stafett.

Videre kjørte Tord på med normal fart på studiene og stadig bedre fart i sporet. Han takket nei til landslaget for å kjøre dobbelt løp. I stedet ble han med på Team Manpower ett privatlag med høyt satsningsnivå. Med god matching fra Manpower-gutta tok Tord steget opp på verdenscupnivå. Sist vinteren fikk Tord prøve seg i verdenscupen og stabiliserte seg der på ett habilt nivå. Han fikk til og med delta i OL. Resultatene der ble 18.plass på 30km Persuit og 15.plass på 50km Skate. Beste resultat i verdenscupen var 4.plass på 30km Persuit i Falun og 7.plass på 30km fellesstart Skate i Val de fiemme.

Tord har nå tatt permisjon fra studie for å satse fult på langrenn. Kanskje ikke så rart år han sist sesong ble nr 4 totalt i verdenscupen, nr 4 totalt i Tour de Ski. Og kun er noen tideler fra verdenscupseier. Tord er en del av allround laget til Norges skiforbund (landslaget)

Njål tok også et halvår på blindern der han tok Astronomi og Exphil, mer eller mindre for moro skyld. Dette var mens han ventet på å begynne på medisin (våren 06). Han fungerte da ogå som hjemme-værende husmor og stor for rydding, vasking og middagslaging. Det var tider det. Njål studerer for fult, og er nå på 6.semester. Han trives med både studie og langrenn.